Utgave 2 2021

I årets andre utgave får du oppskrifter og inspirasjon til vintermenyen. Vi håper det smaker!

Husk at som abonnent kan du lese magasinet digitalt på nettbrett, smarttelefon og pc med MAGASIN+.

Smakebiter fra utgave 2:

  • Vafler fra sjømannskirken i København

    Disse vaflene kommer fra København og har blitt kåret til verdens beste vafler tre ganger! Vaflene fra sjømannskirken i New York har «bare» vunnet to ganger. En sikker vinner om du ønsker deg en digg grunnoppskrift på vafler.

    Du trenger:

    350 g hvetemel
    90 g sukker
    1 ts bakepulver
    ½ ts natron
    ½ ts kardemomme
    1 ts vaniljesukker
    2 egg
    125 g smør – smeltet
    2 dl skummet kulturmelk
    1 ½ dl H-melk
    1 dl vann

    Slik gjør du: 

    Bland sammen alle de tørre ingrediensene.
    Bland deretter inn de våte og rør sammen til en klumpfri røre. La røren stå og svelle i ca. 20 minutter.
    Tilsett litt mer vann eller mel dersom blandingen virker for tykk eller tynn. Stek deretter vaflene gylne og avkjøl på rist.

    OPPSKRIFT OG FOTO ELLEN M. E. LUNDRING

  • Frode mener matfatet til torsken har kollapset

    – Det var ikke fisk i går. Ikke matfisk til meg selv en gang.

    Klokka er 03.25, og reketråleren MS «Mir» legger ut fra fiskerihavna på Hvasser i Færder kommune. Skipper er Frode Christiansen (63), som har trålet etter reker i over 30 år.

    – Vi går ut til Færder. Jeg gjør det enkelt i dag.

    I mørket setter han ut de 700 kilo tunge lemmene og trålen, og drar de etter båten for å skylle vekk bunnslam og annet rask. Frode merker at det er blitt mindre fisk på de årene han har jobbet på fjorden. Før var det ikke uvanlig med 4-5 fine torsk hver gang han var ute.

    – Det har vært sånn at vi kan ha fisk til middag hver dag.

    Så slipper han trålen ned i dypet.

    – Sånn, nå setter vi kurs sørover, sør for Færder fyr.

    Ønsker forbud
    Været er avgjørende for om Frode Christiansen drar ut på fiske eller ikke. Det er vanskelig å fiske når det er for urolig sjø. I natt ligger Oslofjorden blank. I januar i fjor var han ute ti dager, februar åtte og mars 13. Det har vært en vindfull vinter. Han forklarer hva tråling er.

    – Du drar en stor, finmasket pose etter båten nede på bunnen. Maskevidden på trålposen er tilpasset fisket du driver med, sier han.

    Frode er rekefisker. I trålposen får han noe bifangst, blant annet sjøkreps og kamskjell, samt fisk enkelte dager.

    – Fisk var en stor del av bifangsten før. Det kan vi ikke skryte av nå.

    Frode drar på ordene, stryker seg i barten og ser ut mot horisonten. Der har det så vidt begynt å lysne av dag.

    – Det er det miljømessige som gjør at det er så dårlig fiske som det er. Og at det har kollapset som det har gjort. Næringsinnholdet i vannet. Temperaturen i vannet.

    Frode ramser opp noen av faktorene han mener er årsaken til den fiskefattige fjorden.

    – Sel, skarv og fiskepress fra fritids- og yrkesfiskere. Bestanden av sel og skarv har økt ukontrollert de siste årene. Etter mitt syn skulle det vært forbudt å høstpløye, fordi det fører til avrenninger i bekker og elver.

    Matfatet har kollapset
    Når klokka er 05.46 stiger sola opp i øst. Mir, som båten hans heter, betyr «fred» og «verden» på russisk. Frode Christiansens kone heter Mira.

    – Det er derfor båten heter det den gjør.

    Sola stiger raskt. Med dagslyset blir de andre fiskebåtene som er ute synlige. Alle er reketrålere. I sør ser vi åtte båter, i øst fem.

    – Det skal bli spennende å se om det er fisk i dag.

    Han kaller opp en annen reketråler, spør hvor han skal gå i dag.

    – Jeg tror ikke det er én eneste profesjonell garnfisker igjen i Vestfold. De tre siste fra Ula, Sandefjord og Tjøme har alle reketrålere nå. Det forteller at de ikke kunne livnære seg av garnfiske.

    Frode er bekymret for fremtiden.

    – Matfatet til torsken har kollapset. Det er mindre småfisk og småkrabber, blåskjell og tang og tare.

    Vannkvaliteten gjør det heller ikke enklere å leve av det havet gir.

    – Hvor dårlig skal vannkvaliteten bli før reker og kreps forsvinner er et spørsmål jeg stiller meg, sier Frode.

    Får han 100 kilo med kokereker, er han fornøyd. Det meste han har fanget er over ett tonn. Båten går i 1,5-1,6 knop når det tråles. 1 knop er 1,85 kilometer i timen.

    – Det går ikke så fort.

    Frodes favoritter på tallerkenen er piggvar og slettvar. Store flyndrer.

    – Det synes jeg er nydelig. Breiflabb pleier jeg ikke å levere. Den tar jeg med meg hjem.

    På Hvasser er det åtte trålere som leverer til mottaket. Frode ser at det er dårlig rekruttering til yrket. Han tror det er flere grunner. Blant annet restriksjoner på fiske og at unge ikke vil jobbe så mye til så ugunstige tider.

    Frodes bekymring er at mangelen på nye fiskere vil true fremtiden til mottakene.

    – Det er en stor bekymring vi har. At vi skal bli så få at mottakene ikke blir lønnsomme.

    Han trekker pusten.

    – Det er dager jeg lurer på hva i helvete jeg holder på med.

    Tar med hjem
    Sola varmer. Bak Frode Christiansens båt har måkene begynt å samle seg. De vet hva som kommer. Frode bestemmer seg for å snu og tråle nordover. I øst ligger Koster på den svenske vestkysten og i sørøst skimtes Jomfruland. Forbi horisonten i sør ligger Danmark. Ut fra Larvik går passasjerferga Superspeed. I kahytten har Frodes barnebarn tegnet et spøkelse som henger på veggen. Barnebarnet vil ikke at bestefar skal være ensom når han er ute og fisker. I vannet er det seks grader.

    – Vi fiskere er med på å rense havbunnen.

    I trålen får Frode masse søppel og plast i tillegg til den fangsten han helst vil ha.

    – Jeg har fått en bil i trålen. Da ble jeg litt paff.

    Da bilen nesten var oppe, revnet trålen i to og bilen forsvant tilbake til dypet. Frode tror det var en Lada. Det eneste som ble med opp var den ene vindusviskeren.

    – Jeg har fått et tre kilos spann med ferdigpillede reker som ikke hadde gått ut på dato, og et melkespann med sur melk.

    Han og de andre fiskerne er opptatt av å få opp mest mulig søppel og plast fra havet.

    – Om plastavfallet legger seg over åpningen i risten, risikerer vi at fisken og rekene ikke går inn i posen.

    En rist er en seleksjonsinnretning for å få ut ønsket småfisk av fangsten.

    For 15-30 år siden sto fisken for 10–15 prosent av årsinntekten til Frode Christiansen.

    – Hvordan er det i dag?

    – Nei, si det. Kanskje en prosent eller to.

    Den erfarne fiskeren poengterer at det er viktig med en differensiert flåte. Det er med på å bevare de små mottakene langs kysten.

    – Det igjen betyr at folk får anledning til å kjøpe kortreist og lokal fanget mat. På Hvasser får folk reker jeg har fisket som fortsatt er varme.

    Klokka nærmer seg 16 da «Mir» klapper til kai foran fiskemottaket på Hvasser. Frode er ikke helt fornøyd. Det var lite store reker i dagens fangst. I motsetning til dagen før har Frode fått et par kasser med fisk. Lyr, skate og torsk. Blant rekene ligger også en breiflabb.

    – Breiflabben, den tar jeg med hjem.

     

    TEKST OG FOTO BJØRN HARRY SCHØNHAUG

Tidligere utgivelser

Kan leses digitalt dersom du er abonnent. Bestill abonnement her